Ting har skjedd, kjære blogg, som du ikke kan vite om for jeg har ignorert deg totalt siden april. Jeg har nok tenkt på deg, savnet deg litt - kanskje til og med hatt en skvett med dårlig samvittighet. Men nå er jeg altså her igjen.
Jeg har gått gjennom en prosess - som faktisk begynte allerede etter at jeg sist var her hos deg. Jeg har flere ganger skrevet om at jeg ønsket forandringer i livet mitt, ta utdanning eller gjøre noe annet som kunne "ta meg et steg videre". Problemet var å finne akkurat det jeg ville gjøre i jungelen av tilbud og valg. For hver gang jeg hadde funnet noe som fristet dukket det opp noe annet og jeg klarte ikke ta en endelig avgjørelse. Som den typiske Vekt, ubestemt.
Jeg tar et steg tilbake i tid, til juni 1994. Da begynte jeg i hotellbransjen, etter å ha tatt reiselivsutdannelse. Jeg elsker mennesker og er svært sosial, så dette var akkurat midt i blinken for meg. Årene gikk og jeg var aldri i tvil om at jeg hadde gjort det eneste riktige valget for meg. Utfordringene man møter i hverdagen når man har med mennesker å gjøre, høyt tempo, yte service - det blir en livsstil mer enn en jobb.
Jeg har jobbet i husøkonomavdelingen, i resepsjonen, på regnskap, servert, vært avdelingsleder og på booking. Jeg har vært tillitsvalgt, verneombud, vært i ledergruppa. Masse spennende har jeg fått vært med på, og lært ufattelig mye.
Etterhvert hadde jeg overbevist meg selv om at dette var det eneste jeg kunne.
Så skjedde det jeg aldri hadde trodd skulle skje - jeg begynte å kjede meg! Behovet for nye utfordringer meldte seg for fullt, og jeg bestemte meg. Jeg sa opp.
Med tanke på at jeg er en ubestemt (men balansert) Vekt var dette en stor og skummel avgjørelse - si opp jobben uten å ha noe nytt å gå til. Men så var det den prosessen da, som var i gang i meg. Det var som om en sterkere Inemor hadde våknet, og en ny tanke var i hodet "Det ordner seg". Noe det også gjorde, og innen 6 uker hadde gått hadde jeg fått to jobbtilbud - ingen av disse i hotellbransjen.
(At folk sier opp en god jobb uten å ha noe nytt er sikkert noe som skjer ofte, men ikke i Inemor sin verden. Med mitt behov for sikkerhet og trygghet er det mer som galskap å regne, så muligheten for at jeg var gal i øyeblikket skal man slett ikke se bort fra.)
I løpet av den tiden som har gått siden sist, har jeg tatt flere viktige avgjørelser som har styrket troen på meg selv. Jeg har lettere for å sette realistiske mål for meg selv, og ikke minst: Nå mine mål. Jeg er helt sikker på at mange hadde hatt godt av å stoppe opp i hverdagen og tenke "hvor er jeg i livet - og hvor vil jeg videre". Vi har bare ett liv, og det er om å gjøre å få mest mulig ut av det. Misforstå meg rett - jeg har ikke blitt noe nytt og bedre menneske, jeg har bare innsett at det finnes mer i meg enn jeg trodde. I tillegg har jeg tatt et alvorlig oppgjør med den lettere paranoide siden av meg, den som kan være akk så irriterende og pittelitt sjarmerende.
Nå har jeg skrevet mange ord, men om de i det hele tatt gir noen betydning vet jeg ikke. Er det kanskje sånn at jeg nå har blitt voksen?
-Inemor-
Jeg har gått gjennom en prosess - som faktisk begynte allerede etter at jeg sist var her hos deg. Jeg har flere ganger skrevet om at jeg ønsket forandringer i livet mitt, ta utdanning eller gjøre noe annet som kunne "ta meg et steg videre". Problemet var å finne akkurat det jeg ville gjøre i jungelen av tilbud og valg. For hver gang jeg hadde funnet noe som fristet dukket det opp noe annet og jeg klarte ikke ta en endelig avgjørelse. Som den typiske Vekt, ubestemt.
Jeg tar et steg tilbake i tid, til juni 1994. Da begynte jeg i hotellbransjen, etter å ha tatt reiselivsutdannelse. Jeg elsker mennesker og er svært sosial, så dette var akkurat midt i blinken for meg. Årene gikk og jeg var aldri i tvil om at jeg hadde gjort det eneste riktige valget for meg. Utfordringene man møter i hverdagen når man har med mennesker å gjøre, høyt tempo, yte service - det blir en livsstil mer enn en jobb.
Jeg har jobbet i husøkonomavdelingen, i resepsjonen, på regnskap, servert, vært avdelingsleder og på booking. Jeg har vært tillitsvalgt, verneombud, vært i ledergruppa. Masse spennende har jeg fått vært med på, og lært ufattelig mye.
Etterhvert hadde jeg overbevist meg selv om at dette var det eneste jeg kunne.
Så skjedde det jeg aldri hadde trodd skulle skje - jeg begynte å kjede meg! Behovet for nye utfordringer meldte seg for fullt, og jeg bestemte meg. Jeg sa opp.
Med tanke på at jeg er en ubestemt (men balansert) Vekt var dette en stor og skummel avgjørelse - si opp jobben uten å ha noe nytt å gå til. Men så var det den prosessen da, som var i gang i meg. Det var som om en sterkere Inemor hadde våknet, og en ny tanke var i hodet "Det ordner seg". Noe det også gjorde, og innen 6 uker hadde gått hadde jeg fått to jobbtilbud - ingen av disse i hotellbransjen.
(At folk sier opp en god jobb uten å ha noe nytt er sikkert noe som skjer ofte, men ikke i Inemor sin verden. Med mitt behov for sikkerhet og trygghet er det mer som galskap å regne, så muligheten for at jeg var gal i øyeblikket skal man slett ikke se bort fra.)
I løpet av den tiden som har gått siden sist, har jeg tatt flere viktige avgjørelser som har styrket troen på meg selv. Jeg har lettere for å sette realistiske mål for meg selv, og ikke minst: Nå mine mål. Jeg er helt sikker på at mange hadde hatt godt av å stoppe opp i hverdagen og tenke "hvor er jeg i livet - og hvor vil jeg videre". Vi har bare ett liv, og det er om å gjøre å få mest mulig ut av det. Misforstå meg rett - jeg har ikke blitt noe nytt og bedre menneske, jeg har bare innsett at det finnes mer i meg enn jeg trodde. I tillegg har jeg tatt et alvorlig oppgjør med den lettere paranoide siden av meg, den som kan være akk så irriterende og pittelitt sjarmerende.
Nå har jeg skrevet mange ord, men om de i det hele tatt gir noen betydning vet jeg ikke. Er det kanskje sånn at jeg nå har blitt voksen?
-Inemor-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar