Vel overstått feiring!

Ja, så var det over for i år. Vi har hatt regn (sånn som det kan regne bare på Sotra....), vind, sol, hagl - ja egentlig det meste utenom snø selvsagt. Ulltrøyene ble brukt, i tillegg til regnjakker og sjal. Vi klager egentlig ikke, dagen har vært veldig fin!

Vi fikk ikke gå så  langt med toget, for de hadde plutselig bestemt seg for å snu ruten. Siden vi bor rett ovenfor skolen bruker vi å "hoppe på" når toget kommer opp til oss meeeeeeeeeeen i siste liten ble det endring og toget gikk motsatt vei av det som er "normalt". Dermed fikk vi bare en liten sjarmøretappe på noen få hundre meter.

Opplegget på skolen var veldig bra, men jeg tror ikke det ble solgt så mye is akkurat... Etterpå var vi og koste oss med rømmegrøt, spekemat og en film sammen med gode venner. Kjempekoselig dag, og alle er slitne. (jentene sovnet som to lys - kanskje vi burde feire 17.mai hver dag??)

17.mai er en sånn dag som er ekstra tøff for meg, men med gode venner rundt meg klarer jeg å komme meg gjennom det meste. Jeg er veldig glad i mine venner, alle og enhver. *klemme på alle sammen*

Nå er det Frustrerte Fruer dere!

Poco Loco 2011!

Alt godt fra Inemor

Historien bak Inemor

Ikke livshistorien min altså, men historien bak navnet "Inemor".

Kallenavnet har jeg hatt med meg siden midten av '90 tallet, og det var min kjære venninne Anne (Annemor) som ga meg det navnet. Hver gang jeg skriver eller bruker det får jeg den gode følelsen som jeg hadde når vi var sammen, og jeg kan høre stemmen hennes si "Inemor" :) Vi var litt Pompel og Pilt, og hadde veldig mye moro sammen. Gode minner.

Nå bor vi langt fra hverandre, men takket være facebook og MSN holder vi kontakten.

Er det ikke rart hvordan mennesker passerer gjennom livet, men noen blir boende i hjertene våre?