Jeg er en gris

i følge kinesisk astrologi.

Som gris har jeg følgende egenskaper:
* grisen er en ekte livsnyter - ofte til det sykelige
* grisen er glad og elsker fred og idyll
* grisen er harmonisk
* grisen elsker sin familie og sine venner
* grisen har ikke lett for å be om hjelp, og bærer helst sine problemer på egne skuldre
* grisen er tålmodig, ærlig og forståelsesfull
* grisen er naiv
* grisen er sosial, har humor og er festlig å være sammen med
* grisen kan bli syk av å være alene for lenge
* grisen er materialistisk og har god smak
* grisen liker ikke å rydde og vaske
* jobbmessig er grisen perfeksjonist
* grisen elsker å få ansvar
* grisen er kreativ

Ja det er ingen tvil om at jeg er en gris! Det meste stemmer, men at jeg er tålmodig skal jeg ikke ha på meg.

Går vi over til den kinesiske filosofien og ser på tegnene Yin og Yang tilhører jeg YIN. Yin og Yang symboliserer motsetninger - lys/mørk, kald/varm etc. Yin kan ikke eksistere uten Yang og omvendt, og det finnes overalt.

Som Yin representerer jeg
* kvinnelig
* negativ
* mørke
* jord
* passitivitet

Sånn umiddelbart syns jeg jo ikke at det var så veldig positivt altså, men jeg konkluderer med at

Inemor er en kvinnelig, negativ, naiv, glad og harmonisk liten gris!

 

God lørdag folkens!

Nøff nøff.

Vintermørket kommer sigende...

og med vintermørket kommer selvsagt JULEBORDSESONGEN!

For første gang på nesten 2 tiår skal jeg slippe unna årets store happenings fra innsiden - jeg skal ikke indirekte ha noe med julebord å gjøre what so ever. Tenk så trist. Jeg skal ikke gå i konstant pinnekjøttlukt i 2 måneder! For første gang skal jeg glede meg til å spise pinnekjøtt! Oh glede.

Ett år spiste jeg pinnekjøtt 13 ganger før jul. Ikke spør hvorfor jeg gjorde DET, og i alle fall ikke spør hvorfor jeg holdt tellingen... Julaften kom, og jeg spiste poteter og grønsaker. Pinnekjøttet kunne dra en viss plass for min del.

Med vintermørket kommer også JULEFORBEREDELSER. Sukk. Inemor skal nok ikke skryte på seg noe stor fremgang der i gården. Noen julegaver har jeg fått i hus - resten har jeg utsatt på ubestemt tid. Jeg aner ikke hva jeg skal kjøpe, og må bruke god tid på planlegging (som vi vet fra tidligere er planlegging halve jobben). Dessuten er det bare 10 dager til første søndag i advent, da skal stjerner og staker og nisser og engler og I don't know what ned fra loftet for å finne sine plasser i Inemorhuset. Må selvsagt også planlegges nøye.

Så kunne jeg skrevet om JULEBAKST, JULEVASK, JULEKORT etc men det orker jeg ikke.

For med vintermørket kommer også den store "herregud-så-trøtt-jeg-er-tida". Mørkt når jeg går på jobb, mørkt når jeg kommer hjem - og jeg får liksom aldri opp øynene skikkelig. Da er det deilig å sige sammen i soffakroken i steden for å ta tak i noen av ordene nevnt i rødt....

Tro endelig ikke at dette er et klageinnlegg, for det er det ikke. Det er bare en liten beskrivelse av hvordan stoda er i Inemorverden akkurat nå - plutselig en dag må nok jeg også reagere.

Med vintermørket kommer også koselige kvelder med stearinlys og vedfyring. En god bok og en kopp te. Krim på TV (jeg vet aldri hvem morderen er, for jeg har som regel sovnet ca halvveis) og et glass rødvin (kanskje det var derfor jeg sovna??).

En bedagelig og fredfull torsdagskveld ønskes alle

fra Inemor sin favorittsoffakrok.

 

 

"Time you enjoy wasting is not wasted time"

Noen ganger er det deilig å bare være

Ikke stresse, ikke tenke, ikke haste hit og dit

Bare være

 

Innimellom trenger man tid til ingenting

Tid til å puste - fra dypest nede i magen

Senke skuldrene

 

Fra tid til annen må man bare koble ut

Stenge ned systemet og lukke igjen

Logge av

 

Inemor

 

 

 

 

 

 

 

Only the wisest and stupidest of men never change

Ting har skjedd, kjære blogg, som du ikke kan vite om for jeg har ignorert deg totalt siden april. Jeg har nok tenkt på deg, savnet deg litt - kanskje til og med hatt en skvett med dårlig samvittighet. Men nå er jeg altså her igjen.

Jeg har gått gjennom en prosess - som faktisk begynte allerede etter at jeg sist var her hos deg. Jeg har flere ganger skrevet om at jeg ønsket forandringer i livet mitt, ta utdanning eller gjøre noe annet som kunne "ta meg et steg videre". Problemet var å finne akkurat det jeg ville gjøre i jungelen av tilbud og valg. For hver gang jeg hadde funnet noe som fristet dukket det opp noe annet og jeg klarte ikke ta en endelig avgjørelse. Som den typiske Vekt, ubestemt.

Jeg tar et steg tilbake i tid, til juni 1994. Da begynte jeg i hotellbransjen, etter å ha tatt reiselivsutdannelse. Jeg elsker mennesker og er svært sosial, så dette var akkurat midt i blinken for meg. Årene gikk og jeg var aldri i tvil om at jeg hadde gjort det eneste riktige valget for meg. Utfordringene man møter i hverdagen når man har med mennesker å gjøre, høyt tempo, yte service - det blir en livsstil mer enn en jobb.

Jeg har jobbet i husøkonomavdelingen, i resepsjonen, på regnskap, servert, vært avdelingsleder og på booking. Jeg har vært tillitsvalgt, verneombud, vært i ledergruppa. Masse spennende har jeg fått vært med på, og lært ufattelig mye.

Etterhvert hadde jeg overbevist meg selv om at dette var det eneste jeg kunne.

Så skjedde det jeg aldri hadde trodd skulle skje - jeg begynte å kjede meg! Behovet for nye utfordringer meldte seg for fullt, og jeg bestemte meg. Jeg sa opp.

Med tanke på at jeg er en ubestemt (men balansert) Vekt var dette en stor og skummel avgjørelse - si opp jobben uten å ha noe nytt å gå til. Men så var det den prosessen da, som var i gang i meg. Det var som om en sterkere Inemor hadde våknet, og en ny tanke var i hodet "Det ordner seg". Noe det også gjorde, og innen 6 uker hadde gått hadde jeg fått to jobbtilbud - ingen av disse i hotellbransjen.

(At folk sier opp en god jobb uten å ha noe nytt er sikkert noe som skjer ofte, men ikke i Inemor sin verden. Med mitt behov for sikkerhet og trygghet er det mer som galskap å regne, så muligheten for at jeg var gal i øyeblikket skal man slett ikke se bort fra.)

I løpet av den tiden som har gått siden sist, har jeg tatt flere viktige avgjørelser som har styrket troen på meg selv. Jeg har lettere for å sette realistiske mål for meg selv, og ikke minst: Nå mine mål. Jeg er helt sikker på at mange hadde hatt godt av å stoppe opp i hverdagen og tenke "hvor er jeg i livet - og hvor vil jeg videre". Vi har bare ett liv, og det er om å gjøre å få mest mulig ut av det. Misforstå meg rett - jeg har ikke blitt noe nytt og bedre menneske, jeg har bare innsett at det finnes mer i meg enn jeg trodde. I tillegg har jeg tatt et alvorlig oppgjør med den lettere paranoide siden av meg, den som kan være akk så irriterende og pittelitt sjarmerende.

Nå har jeg skrevet mange ord, men om de i det hele tatt gir noen betydning vet jeg ikke. Er det kanskje sånn at jeg nå har blitt voksen?

-Inemor-


 

En tur på Fjordhestgarden

Mine to håpefulle elsker dyr. Hunder og katter, hamster, marsvin, fugler, pinnsvin, kaniner, degus og HESTER. Jeg har fått mange spørsmål om vi kan få hest. Ja, men hvor skal vi ha den da? I BODEN! PÅ ROMMET MITT! I HAGEN! Eller den beste av alle - HOS MOMMO OG BESTEN. Det skal ikke mangle på gode forslag!
Elise var ca 2,5 år første gang hun fikk ri på en ponny, og etter det var hun solgt. Hun er totalt betatt og eier ikke en flekk redsel for disse store dyrene - som mor selv syns er både skumle og skremmende. Siden det gangen har hun benyttet enhver anledning som har bydd seg til å kose med hester, børste hester, ri på hester...

Sara var noe mer skeptisk og nølende, og syns i grunn det var helt greit å se på storesøster og hesten. Gjerne fra bilen, det var trygt og greit. Sara likte ikke at hestene vrinsket - da løp hun og gjemte seg! Så plutselig, helt ute av det blå kom det "Besten eg e klar. No vil eg ri".

Hei hei Daniella

Skeptisk???



PØH!! Lurte deg!

Vi labber rundt og koser oss, snille hesten :)

Til og med gjøre heste-triks! (Mulig det ikke heter det altså...)





Inemor holder trygg avstand,
men man kan likevel ane angsten i blikket....

Hilse på Campos - også kalt prompus (Kan du gjette hvorfor...?)

Campos din ulydige hest!! Det var ikke dit du skulle gå

Enda litt mer hestetriksing :)

Det er kjekt å se ungene kose seg, og jeg blir veldig imponert når jeg ser det store dyrene og de små menneskene mine...

At de kan dele denne interessen er helt topp, spesielt siden de ikke har all verdens felles interesser ellers!

Vi kan ikke akkurat si "Som mor så datter" i denne situasjonen -

men jeg syns det er godt å se at de er egne individer med egne ønsker og tanker.

Stor vrinsk fra soffakroken,

Inemor

OMG

Jeg har ikke blogga siden nyttår. Når jeg logget meg på kontoen min kom det fluer og edderkopper mot meg. Litt støv var det og, men nå har jeg tørka vekk det verste!

Apropos støv - jeg må dele mitt livsmotto: "Bedre med litt støv i krokene enn et reint helvete". Og det er jo sant, eller hva?

Så, hva har skjedd siden sist? Hm.

Jo, vi har selvsagt kommet videre i marsvin-historien. 2 stk guttemarsvin ble behørlig levert, med fødselsattest og navnelapper, til en dyrebutikk på Askøy. Det var høy dramafaktor i heimen, men det ga seg til slutt. Det beste argumentet vi hadde til å gi de vekk var: Gutta bråkte mye mer enn jentene. De bråkte VELDIG mye, spesielt om kveldene når ungene skulle legge seg. Det ble så ille at de måtte flytte på hybel på vaskerommet i perioder... (altså ikke ungene mine, marsvingutta..). Nå lever i alle fall de to jentemarsvinene i fred og fordragelighet, så harmoniske som marsvin kan være.

Jeg har innrømmet at jeg er avhengig av facebook, og nå er jeg godt i gang med en ukes facebooksølibat. Eller hva jeg skal kalle det... Dvs, godt og godt! Jeg har ikke vært på fb på bortimot 60 (!!) timer, og har til tider forholdsvis kraftige abstinenser. Bare det at jeg teller timene er vel et bevis på at jeg faktisk ER avhengig...?!

Kveld 1 uten facebook:
Lettere rastløs og småforvirret raste jeg gjennom huset, på søk etter noe kreativt å gjøre.
Resultat:Frenetisk ommøblering.
Tilbakemelding: "NO igjen?"
Gjennomføring: Strålende! Gjør det gjerne igjen!!
Risikoanalyse: Må mest sannsynlig gjøre alt alene.
Totalvurdering: Kvelden gikk fort, og jeg var mer svett av å ommøblere enn av å sitte på fb.

Kveld 2:
Lot meg lokke med på shopping på Sartor, så var det FF (Frustrerte Fruer) etterpå.
Resultat: 3 nye truser, men likevel 3 fulle bæreposer med pø. Sier dette noe om størrelsen min? Egentlig ikke.
Tilbakemelding: "hm"
Gjennomføring: Slett ikke verst, mine barn shopper med stil!
Risikoanalyse: Tom konto.
Totalvurdering: Det var kjekt og alle var fornøyd, særlig Høvdingen som slapp unna hele shoppingepisoden!

Så som det ser ut nå kommer jeg rett og slett til å overleve!

En fortsatt fin vårdag ønskes alle

Inemor

Nytt år, nye muligheter?

Da var det goodbye 2011 - hello 2012, gitt! Nyttårsforsetter har jeg ikke mange av, det er ikke fordi jeg anser meg selv som perfekt men fordi jeg vet at jeg er en slask som ikke klarer å overholde forsettene.... Jovisst hadde jeg hatt godt av litt trim, selsagt hadde kroppen satt pris på røykeslutt, kontoen hadde nok ikke blitt lei seg om jeg kneip inn litt på forbruk etc etc.

Forøvrig så har jeg en del tanker om ting jeg vil gjøre eller gjøre noe med i 2012.
* Jeg skal reise til Tromsø og besøke familien min (har ikke vært der siden 2003!!)
* Jeg skal bli flinkere til å stå opp om morgenen - noe som sikkert betyr at jeg må bli flinkere til å legge meg i riktig tid.... (blæh)
* Jeg skal være litt mindre stuegris!
* Så var det denne drømmen min om videreutdanning. Jeg har ikke lagt den på is, men jeg må vurdere hva som er best å gjøre.

Ellers skal jeg være snill og grei!

Gjett om jeg glemte å ta med meg kamera på nyttårstur? Jepp... Så ingen bilder av ungene som nyttårsbukker eller andre gøye ting! Men vi hadde det kjempekjekt på Mjømna, same procedure as every year :) Problemstilling: Etter all den gode maten er jeg konstant sulten. Jeg prøver å ignorere det så godt jeg kan.

I morgen er hverdagen her for fullt, da skal vi på jobb. Jeg må nok bruke resten av kvelden til å motivere meg, selv om det er litt vanskelig å tenke når magen romler så høyt.

Takk for det gamle - all lykke til det nye,
Inemor