Vi skal få fiiiiiiiiiiiiiiiiiiint besøk i helga, og jeg holder på å vente meg ihjel. Jeg har venta i 3 uker, så nå er det like før jeg sprekker. Jeg gleder meg masse!
Jeg trenger vel ikke å si at jeg er utålmodig? Og at jeg gleeeeeeeeder meg til en hel helg med "goassane frå Jæren"? For det er ikke hvem som helst som kommer! Det er min kjære Møyfrid og hennes utkårede - takket være henne lever jeg i godt hold og har fått i meg masse næringsrik mat. Jepp, hun er KOKK. Jeg elsker kokemennesker og jeg ELSKER Møyfrid. (Selv om hun strengt tatt er trailersjåfør nå).
Skal vi se. Jeg kom til Sandnes (sagt av en engelskmann: a town called sadness) i '98. Faktisk så begynte jeg på Hotel Sverre 05.01.98. Det var en hektisk tid, fulle hus og stormende jubel og herregud så gøy vi hadde det! Og maten var det ikke noe å si på ;)
En dag skal jeg skrive om mitt forhold til mat. Det er et ekte kjærlighetsforhold.
Det var egentlig mye av det meste på den tiden. For å si det på ekte jærsk - græla jilt! Siden jeg var innflytter (som jeg jo stort sett er siden jeg har bodd her og der og der) så hadde jeg ikke familie rundt meg. Men det er noe sært med hotellbransjen, man blir liksom en familie - i alle fall var det sånn når man var ung, slank og barnløs og alt det der. Ting forandrer seg selvsagt med årene.
Kaffe, sigg, lange netter med skravling, kafe, mat, fnising, øl, party, kaffe, skravle, FNIS, sa jeg kaffe?, skravle. Litt sånn var det vel i Sandnes ja.
Så her sitter jeg og venter da. Fergekø, pinsetrafikk og et hus som skulle selges - men jeg venter tålmodig. 17 meter lang dings med hjul på kjører de, og jeg veeeeeenter.
I helga skal vi bare kose oss, har ikke noen planer annet enn å være sammen, fnise, drikke kaffe, spise, drikke vin (ikke Cola, gud forby Cola!!!), slæske oss og sånne viktige ting.
Jeg trenger vel ikke å si at jeg er utålmodig? Og at jeg gleeeeeeeeder meg til en hel helg med "goassane frå Jæren"? For det er ikke hvem som helst som kommer! Det er min kjære Møyfrid og hennes utkårede - takket være henne lever jeg i godt hold og har fått i meg masse næringsrik mat. Jepp, hun er KOKK. Jeg elsker kokemennesker og jeg ELSKER Møyfrid. (Selv om hun strengt tatt er trailersjåfør nå).
Skal vi se. Jeg kom til Sandnes (sagt av en engelskmann: a town called sadness) i '98. Faktisk så begynte jeg på Hotel Sverre 05.01.98. Det var en hektisk tid, fulle hus og stormende jubel og herregud så gøy vi hadde det! Og maten var det ikke noe å si på ;)
En dag skal jeg skrive om mitt forhold til mat. Det er et ekte kjærlighetsforhold.
Det var egentlig mye av det meste på den tiden. For å si det på ekte jærsk - græla jilt! Siden jeg var innflytter (som jeg jo stort sett er siden jeg har bodd her og der og der) så hadde jeg ikke familie rundt meg. Men det er noe sært med hotellbransjen, man blir liksom en familie - i alle fall var det sånn når man var ung, slank og barnløs og alt det der. Ting forandrer seg selvsagt med årene.
Kaffe, sigg, lange netter med skravling, kafe, mat, fnising, øl, party, kaffe, skravle, FNIS, sa jeg kaffe?, skravle. Litt sånn var det vel i Sandnes ja.
Så her sitter jeg og venter da. Fergekø, pinsetrafikk og et hus som skulle selges - men jeg venter tålmodig. 17 meter lang dings med hjul på kjører de, og jeg veeeeeenter.
I helga skal vi bare kose oss, har ikke noen planer annet enn å være sammen, fnise, drikke kaffe, spise, drikke vin (ikke Cola, gud forby Cola!!!), slæske oss og sånne viktige ting.
Møyfrid og Kurt.
Love. Allways.
Ha en innholdsrik helg da!
Inemor.
Kos dere!! :-)
SvarSlettKlem W
Kose dere :D
SvarSlettKlem fra Milla