Endelig!

Fredag kommer det. Etter mange måneders irritasjon og leting -

FREDAG er det i hus!

Hva da? Kjøkkenbordet selvsagt.... Et helt enkelt, hvitt kjøkkenbord som jeg omtrent har leita meg ihjel etter og som har gitt meg en streng lærepenge. Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt - eller i Inemors tilfelle: Ikke sleng kjøkkenbordet før du har funnet et nytt.

Nå gleder jeg meg til at brødsmulene og melkeglassene skal samles på riktig sted, og ikke i stua. Det skal innføres et strengt regime her for å få bort den stygge uvanen familien har innarbeidet - som jeg selvsagt har 100% skyld i selv.

Jippi!

Ja forresten - dobbelt jippi! Vi har nemlig ikke bare funnet kjøkkenbordet - vi har også funnet SOFFAN som vi har leita etter minst like lenge. Ikke for at vi er spesielt vanskelige eller noe, det er bare så masse å velge mellom at jeg har ikke helt klart å bestemme meg. (Eh... VI har ikke helt klart å bestemme OSS...). Nå har vi altså bestilt den, og det tar ca 1 mnd før vi får den (gaaaaaaaaaah - hater å vente). Jeg fant ikke noe bilde, så det får vente til vi har fått den i hus :) *hopper opp og ned* Den er stor, myk og kjempefin og jeg gleder meg til å slaske meg på min nye soffa!

Men jeg skal altså IKKE slenge ut den gamle helt enda.....

Fin onsdagskveld ønskes alle,

Inemor

Kreativitet?

Noe kreativt i meg har våknet igjen. Jeg vil GJØRE noe men klarer ikke å bestemme meg for hva dette noe er.

Det er laaangt forbi ommøblering, jeg må finne ut hva dette er!

Jeg har noen planer - som å sy puter til en benk og kanskje noen gardiner. Så, i morgen må jeg rett og slett på Sartor for å finne stoff.

Ikke for at jeg har for lite å gjøre ellers altså.... Men man får ikke ut noe som helst kreativt av å skrape maling eller legge beleggningsstein. Jeg tuller ikke.

Vi har vært flinke i dag, både høvdingen, svigerfar og jeg. Fått gjort masse ute :)

Noen som har tips til hva jeg kan pusle med innimellom? Jeg vil IKKE strikke eller hekle, det har jeg ikke tålmodighet eller kunnskap til ;)

En fortsatt fin mandagskveld,

Inemor

Hjemme igjen

Ja, da var vi hjemme etter en fantastisk deilig tur. Vi har virkelig hatt den beste ferien noensinne, både opplevelsesmessig og ellers.

Vi kom til Venezia torsdagskveld - hotellet lå rett ved Piazza San Marco så det var ikke langt å gå fra vannbussen. Hotellet var helt greit, kunne gjerne ha trengt en oppussing og litt shinings her og der men det var reint og frokosten var god. Stort pluss for beliggenhet! Vi bodde her. Restauranten på hotellet var nedtur MEN - det tok ikke gleden fra oss!

Ja så satt vi her da... Vi døde nesten av sult!

To trøttinger på hotellet..

Klar for sightseeing!

Her er vi på en av Venezias mange broer

Jeg trodde vi hadde mange smitt og smau i Bergen,

men det er bare småtterier i forhold til Venezia!

Ingen god tur uten å gå seg bort!

(Det gjør vi ofte ja...)

Selvsagt fant vi et sted med nydelig mat dag 2 :)

Vakkert

Ombord i Voyager of the Seas - endelig!

*vinke til Venezia*

Sa du posere..?

Litt rød i knotten :)

La familia

Elise i Dubrovnik

Det får være bra for i dag.

Ha en deilig sommerkveld,

Inemor

Woop woop!

Jeg er SÅ klar!

Jeg har pakka opp og pakka ned, pakka opp igjen og ned.. Så var jeg fornøyd med arbeidet, men det var helt til jeg begynte å lure på om jeg hadde for lite klær i kofferten.

One more time. Pakke opp og ned.

Nå er jeg kommet til det stadiet at jeg ikke tar noe UT av kofferten, bare legger mer i. Høvdingen stakkar fikk akkurat plass til en boxer, 2 t-skjorter og en shorts.

Godt at det eneste som er igjen i skapet mitt nå er ull-undertøy og fleecegensere.....

Dersom noen har tenkt å gjøre sommerinnbrudd hos meg:

Vi har alarm!

Woop woop,

Inemor

Jeg ønsker alle en fortreffelig ferie!

Fremgang

Høvdingen og svigerfar har vært særdeles aktive i dag, og det begynner å bli fint utenfor 

(i alle fall på en side av huset....).

På den andre siden er det totalt kaos med grus og stein, trampoline, biler og kaniner.. 

En som jobber og en som poserer...

 Svigerfar kutter stein

Dagens resultat, slett ikke verst!

Hva har jeg gjort?

Shoppa litt. Pakka. Sånne viktige ting.

Sommerlig hilsen,

Inemor.

FAQ

Jeg har mange ganger fått spørsmål om hvordan det føles å ha angst. Det er umulig for noen som "aldri" har hatt angst å vite hvordan det føles, men jeg vil prøve å forklare litt.

Jeg setter "aldri" i hermetegn, for alle mennesker har en eller flere ganger opplevd det.

Hva er din største skrekk - eller det mest skremmende du har opplevd?
Har du gjort noe som har skremt vannet av deg?
Hva er det verste du har vært gjennom, som ikke gjorde noen fysisk skade på deg?

Tannlege, sier noen. En nestenulykke kanskje. Et barn som blir borte i folkemengden. Hoppe i fallskjerm eller rafte.

Tenk gjennom de 3 spørsmålene, og prøv å kall frem den følelsen du hadde da du opplevde dette.

Slik er det å få et angstanfall. Alle kroppens alarmsystemer våkner og setter igang, adrenalin pumpes, pulsen øker, hyperventilering, svette, magevondt og kvalme, svimmelhet, hender og føtter blir kalde og svette og man føler et enormt behov for å rømme.

Men disse anfallene kommer helt uten grunn, uten forvarsel - uten logisk sammenheng. Uten at man er i en reell fare starter altså kroppens alarm å blinke. Alle urinstinktene fra den tiden vi bodde i en hule og måtte vokte oss for farene rundt oss reagerer og kjører på høygir.

"Alert" heter det på engelsk. Røde lys som blinker. *FARE*

Men det finnes ingen fare. Det er falsk alarm.

Et angstanfall er ikke farlig, men det er veldig ubehagelig. Det kjennes som farlig - det kjennes som man skal dø. Det er ikke farlig fysisk. Ingen har dødd av et angstanfall.

All logikk forsvinner. Alt det man vet om at dette går over er borte. Du sitter der, og alt du tenker er "nå dør jeg". Det hjelper ikke å si til seg selv at " dette har vi vært gjennom før, men du lever enda. Det går bra! Pust deg gjennom det." Logisk tankegang finnes ikke.

Panikken er fullkommen - jeg må vekk.

Alert..

Et angstanfall varer som regel ikke mer en 20 minutter. Så er du ferdig med ett, og da kommer gjerne ett til. Og ett til. Du blir sliten - det er som å løpe maraton!

Pusteteknikk - pust med magen...

Frisk luft. Kle på deg og gå ut.

Ring din beste venn, få noen til å komme å være der eller snakke seg gjennom det.

Det er mange ting man kan lære seg etterhvert for å komme seg gjennom det. Men da må man først innse at dette IKKE er farlig....

Det er ikke farlig. Bare veldig ubehagelig og slitsomt. Etterpå er det gjerne tomt. Men du lever....

En forklaring rikere,
Inemor