Det ble sagt med HØY og SINT stemme i dag. "EG VIL IKKJE!"
Minimyggen på 7 vil atså ikke. Hun vil ikke gå på idrettskole. Hun vil ikke gå på musikk. Hun bryr seg slett ikke om at hun er den eneste i klasse som IKKE VIL gå på noe som helst etter skoletid.
Merkelig nok så gikk hun på både idrettskole og musikk før sommerferien, med stor glede og innlevelse. Hun deltok på sommeravslutning for musikken stolt som ei høne. Og ja, da ville hun fortsette neste år.
Nå er det neste år, og det er ikke snakk om! Og dessuten, må jeg vite, kan ikke JEG bestemme hva hun skal være med på. Jeg må nemlig spørre henne først - ja, det fikk jeg beskjed om! Det har jeg forsåvidt gjort, men DET kunne ikke hun huske.
Hvordan kan det da ha seg at hun husker at jeg lovte henne en is for 2 uker siden, og den isen har hun ikke fått enda? Det kan forresten ikke jeg huske, men så er jeg jo mye eldre.
"Vil du begynne på fotball i steden??" Da kom tårene. "Du trenger ikke gråte, men du bør ha noe å gjøre utenfor skoletid. Være med venner og sånn, det er jo kjekt." Høh.
Jeg må nok prøve igjen i morgen. Hun er nemlig et lite vanedyr i tillegg til at hun arvet min litt bedagelig anlagte stil... Vanedyr i den forstand at det tar litt tid å komme inn i rutiner - nå er sommeren over og hverdagen tilbake. Skolen må få "komme igang" så er hun nok på gli. Håper jeg.
Bedagelig hilsen fra slemme-mamma Inemor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar