Når trollmor har lagt sine 11 små troll -

ja DA har kanskje Inemor klart å få sine to i seng. Her må nok "trollmor" både binde fast småtrolla, og  rope "AIAIAIAIA HUFF". Leggetiden her i huset kan dessverre være ganske kaotisk.

I det øyeblikket ordene "nå er det snart på tide å legge seg" blir sagt, ja da er plutselig begge ungene borte vekk. Så går det en liten stund før de dukker opp igjen, og later som de absolutt ikke har hørt en lyd om leggetid.

"Hva vil dere ha på kveldsmaten?" -Stille.- "Hva vil dere ha på kveldsmaten?" "Eeeeeeeeeeeeehhhhhh... ka haaar vi?" "Vi har leverpostei." "Ok då vil eg ha brunost." Flott, vi nærmer oss noe! Mat servert, mat spist - tannpuss. Begge to i full fart ned trappa.

"MAAAAAAAAAAAAAAAMMMMMMMAAAAAAAAAA!" Høyt sa du? "HON HAR LÅST SEG INNE PÅ BADET!!!" Ja men det må jo være lov å gå på do i fred? "HON SKA'KJE BÆSJE HELLER!!!"

Tannpuss ferdig!! Opp igjen for mamma hadde visst ikke fått alle 12 nattaklemmene - ikke pappa heller forresten. På vei ned - opp igjen. Marsvinene har visst ikke fått alle nattaklemmene. Ja og så undulaten da!

En mors tålmodighet er som en tube tannkrem - den tar aldri helt slutt. Men noen ganger kan det holde hardt ;) "Selektiv døvhet" er også et nyttig virkemiddel for å få tålmodigheten til å vare lenger.

La roen senke seg over Inemors hus - beina på bordet og fram med Cola'en!

Kjempegjesp fra Inemor.



Fredag kommer sommeren!

Det står det i alle fall i BT. Så nå er det bare å finne frem solkremen, kanskje til og med pakke ned ulltøyet for i år? Det hadde vært deilig.

Denne helgen har jeg stort sett holdt meg innomhus, det har ikke fristet mye å gå ut. Himmelen har hatt full åpning mer eller mindre konstant, da er det like greit å være inne. Ungene sneik seg ut mellom to byger her i stad, og fikk sprette noen runder på trampolina.

Høvdingen derimot har vært av det aktive slaget. Han har gått 7-fjellstur, noe han lider sterkt for nå... Det har vært mye klaging her de siste timene - jeg får bare bære over med det. Etter å ha gått non stop i 8 timer og 45 minutter i søle skal han heller få lov til å klage. (Jeg hadde 100% sikkert vært død som ei sild!). Mulig jeg rett og slett må begynne å trene meg opp slik at jeg kan være med på 4-fjellsturen sammen med ungene neste år. Det er under vurdering. Litt i alle fall..

Forøvrig kan det rapporteres at vi har hatt OL for marsvin her, hvorpå GP gikk av seieren med 7,5 poeng mot Pepsi sine 7.

Her er et bilde av vinneren, etter premieutdeling:

(Ser også at premieutdeleren har arvet sin mors dobbelhake)

Det blir ikke sent i kveld, for i morgen skal jeg begynne på jobb igjen.

Opp og hopp!

En fortsatt fin søndagskveld ønskes fra Inemor.

Fy fader!!

Ja jeg mener akkurat det - FY FADER. Hvor dum går det an å bli???

I et mindre lyst øyeblikk her for noen mnd siden gjorde jeg det smarte trekket å kaste kjøkkenbordet. Jeg kasta det ut fra kjøkkenbalkongen. Hvorfor? Fordi det var stygt og gammelt og vi skulle kjøpe et nytt. Vi hadde faktisk allerede sett etter nytt på ett par butikker, men ikke funnet noe som passet. Så var det altså en dag vi skulle opp med noe boss på gjenvinningsstasjonen - og da rauk bordet med.

Sinnsyk i gjerningsøyeblikket.

Nå har det gått noen måneder - og vi har fortsatt ikke kjøkkenbord. Dvs at all spising foregår i stua, av og til ved spisebordet men som oftest ved salongbordet. Dette fører til smuler og dritt overalt!

Hvordan kan man finne på å gjøre noe så dumt? La meg endelig ikke få flere gode ideer på en lang stund..

Irritert Inemor

Jabbadabbadooooooooo!

Endelig har dagen kommet!

Høvdingen fikk brev fra fylkeslegen med vedtak om at han skal få sertifikatet tilbake! Dvs han har fått dispensasjon fra dags dato og til septemer 2011 (Da er det 1 år siden han ble fratatt lappen). Han må møte til kontroll "så ofte legen finner det påkrevd" - ikke at vi helt vet hva det betyr. Enda. Men det finner vi ut!

Det er sånt vi kaller GOD nyhet! En GLAD nyhet *smile bredt*



Det har vært litt slitsomt å ha en mann uten sertifikat når:
* Jeg ikke er veldig glad i å kjøre bil (har Sotra-lappen, som ufrivillig har blitt utvida de siste 8 mnd)
* Vi har vært to om å dele kjøring av unger hit og dit
* Jeg har plutselig vært ansvarlig for at bilen har diesel, service, få fikset hvis noe ble ødelagt - ja, alt med bilen.

Inmor på verksted
"Den ene dingsen i døra virker ikke" Svar: Hevede øyebryn
"Jeg skulle ha skiftet noen pærer men det er et sånn plastlokk oppå motoren. Hvordan skal jeg ta den vekk?"
Svar: "Sukk... Kvinnfølk!"  Her var jeg forøvrig svært engasjert, og ville gjere lære hvordan jeg skulle få lokket av og på. Jeg skjønte fort at det var ikke mekanikerens tanke. Han tenkte nok "har hun ikke en gubbe som kan hjelp henne." Så da holdt jeg passelig avstand.
"Den viske-armen på vindusviskeren datt av den andre som den er festet til og jeg får den ikke på" Jeg måtte vise hva jeg hadde prøvd og fikk følgende slående svar "Da e'kje nåke rart for du prøva feil ende"......

Som jeg har nevnt tidligere er det god service og tålmodighet på verkstedet, men jeg skjønner svært godt at de kan bli litt "fedd up" av uforståelig fagprat...

Men nu blir alt så meget bedre!

Jeg frykter jo litt at høvdingen har lært noe av dette. At det er lettere å sende sin blonde kone opp for å fikse sånne småting, enn å komme som mann og ikke helt ha kontroll på det som skal gjøres? NÆÆÆÆ det skjer nok ikke!??!

Jeg har lært mye av å "måtte" kjøre bil:

Jeg er blitt flinkere å rygge enn jeg var før.

Jeg er mye flinkere å parkere men er ikke helt på lukepareringsnivå enda.

Jeg har fått troen på at jeg er en god sjåfør tilbake.

Og dessuten - det er sjåføren som bestemmer musikk, bonus!

Dessuten er det jeg som bestemmer at vi skal stoppe når jeg vil ta en sigg - hadde ikke så mye jeg skulle sagt der før. (Når vi er på lengre turer, jeg trenger ikke røykepause de 2 km fra oss til Sartor altså).

Tenk om man kunne få 1 sånn god nyhet hver dag!

Det hadde overskygget alle dårlige eller mindre gode.

Inemor

Naken og sårbar

Naken og sårbar

har ikke hud

ingen forsvarsmur

alt blir til små verkebyller

Jeg lytter og tolker

jeg har forstått

og lest mellom linjene

men det var kanskje ikke det du sa?

Jeg blir her

i min egen tause verden

lukke ørene , øynene

Det er tryggere - jeg blir her

Jeg liker - fra A - Å

A - Antenner, av den sosiale sorten
B - Bjørn Eidsvåg
C - Cola
D -  Dr Hook
E - Elise, min vakre 10-åring
F - Facebook....
G - Gotterier i hauger og lass!
H - HMS-arbeid, det er noe jeg vil lære mer om
I - Indisk mat - men ikke for sterk
J - Jul!
K - Kaffe! Må ha kaffe!
L - London!!
M - mamma'n min
N - Nudler med kylling og karri!
O - Ove, høvdingen
P - Prince mild
Q - Q-tips... kan ikke leve uten....
R - Rotehuer (sånne som meg)
S - Sara, min søte 7-åring
T - Tapas
U -  Ungene mine
V - Vin, helst rød
W - Waka Waka!
X - xc90 - jeg vil ha en knall rød!
Y - Yatzy! I'm the winner!
Z - Zumba - NOT
Æ - Ærlighet!
Ø - ØL! I like it!
Å - Åpenhet!

Inemor

Mens vi venter......

Tirsdag er definitivt den beste TV-dagen, med både Frustrerte Fruer og Medium. Jeg begynner å glede meg allerede rett etter barne TV - men hva er det egentlig som er så fasinerende med fruene? Jeg kan faktisk ikke svare på det, annet enn at det må være kombinasjonen av intriger, vakre mennesker med penger og vennskap. Nesten som mitt liv, minus intrigene, de vakre menneskene og pengene da.

Jeg er slett ikke opptatt av penger og prestisje. Jeg har mine egne tanker om hva som er vakkert og ikke, og har ikke noe behov for å være den første med det siste. Selvsagt hadde det vært deilig med en feit bankkonto - så hadde man en bekymring mindre :)

Som den typiske vekt jeg er, så er jeg glad i å ha det pent rundt meg. Det estetiske. Det eneste problemet er at jeg har et annet av vektens trekk - jeg klarer ikke å bestemme meg. Det kan du lese her... Jeg skulle nemlig ha malt stuen men klarer ikke for alt det er verdt å finne den RIKTIGE fargen. Jeg har holdt på en lang stund nå, men det ser ikke ut som løsningen er noe nærmere! (Til høvdingens store glede)

* Jeg kan ikke ha hvitt-hvitt, det blir for kaldt og hardt
* Det må IKKE være gulskjær i fargen, da får jeg prikker

Problem 2:
Jeg skjønner ikke helt hvordan vi (jeg) skal rekke opp for å få malt øverst i trappehuset???? (Jeg er ingen tilhenger av mange spørsmålstegn men her ble det brukt for å understreke hvor vanskelig problem 2 er.)

Dessuten ønsker jeg meg ny sofa. Eller VI ønsker OSS ny sofa.... Jeg har lyst på en grå/brunaktig sak, noe sånt som dette. Er det kanskje lurt å kjøpe sofa først, og så male... For ellers blir det kræsj, garantert, og så må vi male om igjen og da vet jeg om en som ikke blir særlig glad.

Men ikke tro at det slutter der, og at alt egentlig er veldig lett - kjøp ny sofa, mal og *vips* så er alle glade. Jeg har nemlig et salongbord som jeg ikke vil kvitte meg med uansett hva. Og det bør jo passe inn med den nye sofaen....

Long story short - da blir jeg nok sittende her i den gamle soffan, men MED mitt elskede salongbord, og høvdingen slipper å male!

Her er en liten bit av Inemors stue

Ha en fortsatt deilig tirsdagskveld i sofakroken,

Inemor

Mange gode grunner til å være under pleddet i dag

* Ute er det 8 grader, blåser "storm" og regner i alle retninger - 23.mai
* På Island har vulkanen Grimsvötn utbrudd
* Store deler av Norge er eller har vært uten telefon
* Flytrafikken nord for Trondheim stanset grunnet problemer med sambandet

I dag var det altså ingen grunn til å gjøre annet enn å slaske seg hjemme. Vi skulle egentlig på fjelltur med Idrettskolen - eh... Nei... Ikke engang tanken på varm kakao ute i Guds frie natur kunne fått meg opp i marka i dag! Ser ikke ut som det skal bli noe bedre på en stund.

I går kveld fikk jeg hjem en sliten, men fattet, høvding. Han hadde hatt det kjekt på tur, men jeg tror nok han syns det var greit å komme hjem... Han hadde kjøpt fine gaver til jentene - Jean Paul shorts og t-skjorter. Kjempefine. Jeg hadde selvsagt tigget til meg en kartong sigg - jeg måtte grine, klore og småfurte i 14 dager før jeg endelig fikk et irritert "ja vel - jeg skal kjøpe røyk til deg, men da får du ikke noe annet". Han prøvde seg på noen forhandlingsgreier, at dersom han kjøpte sigg til meg så måtte jeg ha den kartongen helt til vi skal på ferie. I juli. Morsom du.... Han er ikke-røyker og HATER å kjøpe røyk til meg.

Av og til må man bare bruke kvinnelist.

Jeg bruker kvinnelist når det gjelder noe annet og - nemlig bilen.... Mekanikerne på verkstedet som vi bruker er bare helt fantastisk - de fikser alt mulig for meg. De skifter lyspærer, vindusviskere, fyller på spylervæske.. You name it. Jeg har aldri opplevd at de har sagt nei når jeg har kommet - og har aldri betalt noe for det. Noen ganger er det helt ålreit å være dame. (Håper ikke noen rødstrømper leser og blir irritert nå. No offence altså, vi har alle våre greier.)

I dag er det 45 dager til vi reiser på ferie. Det kommer til å bli skikkelig deilig, og jeg gleder meg enormt. Vi skal være to dager i Venezia før vi reiser på cruise - jeg har aldri vært på cruise så det blir en spennende opplevelse. Jeg håper vi får tid til litt romatikk i Venezia....

Godt å ha noe å drømme seg bort til når været er som det er!

En fin mandagskveld ønskes fra Inemor.



Et pust fra fortiden

Jeg har hatt en fantastisk opplevelse i dag. En opplevelse som lokket frem gamle minner fra min barndom, og som satte igang mange følelser i meg. Jeg vet ikke om jeg klarer å beskrive det som har hendt, men jeg skal i alle fall skrive litt om det. For min egen del, for å kunne lese det igjen senere.

Jeg bodde i Båtsfjord de første årene av mitt liv. Båtsfjord er et fiskevær i Øst Finnmark. Vi flyttet dit når jeg var ca 1 år, og bodde der til jeg var rundt 10-11.

Det skjedde mange ting i livet mitt den tiden, noe husker jeg men mye er borte. Jeg husker vinter og masse snø. Jeg husker at vi hadde akvarium og hund. Jeg husker at av og til var det så dårlig vær at vi ble hentet med snøscooter på skolen og kjørt hjem. Jeg husker at jeg ble bitt av naboens hund. Jeg gikk i en ganske liten klasse, tror ikke vi var flere enn 10 stk. En dag var det mange som var syke, og vi fikk da være med lærerinnen vår hjem til henne for å se på nyfødte kattunger. Jeg husker og at jeg hadde en grønn sykkel med marihøner på. Det var en sånn, faktisk:

På grunn av sykdom i familien min bodde jeg en stund i fosterhjem. Jeg klarer ikke helt å huske hvor lenge jeg var der, men det var i alle fall 1/2 år. De var fantastiske mennesker, som tok vare på meg som jeg var deres egen. De hadde to barn, så jeg fikk "storesøster" og "storebror". Jeg har mange fine minner fra den tiden.

"Storesøster" (W) skulle etterhvert følge meg fra Båtsfjord til Sandane. En lang reise, jeg kan ikke huske noe særlig fra den men regner med at det tok en hel dag og vel så det... Hun var der sammen med oss en stund før hun reiste hjem igjen.

Siden det har jeg ikke sett de, heller ikke snakket med de - før i dag. Fredag fant jeg nemlig W på Facebook, sendte en melding til henne og så var det gjort. Jeg har snakket med både henne og hennes foreldre, fantastisk etter nesten 30 år! Jeg har tenkt masse på de, og lurt på hvordan de hadde det. Nå har jeg de tilbake i livet mitt, det er nesten ikke til å tro.

Det er ikke ofte jeg blir målløs, men det ble jeg når de ringte. Man har jo en del å snakke om etter 30 år - men hvor skal man begynne? Vi snakket litt om den tiden vi hadde sammen. Jeg har mange spørsmål, mye jeg lurer på fra den tiden - men nå har jeg fått de tilbake så jeg skal nok få svar på det meste.

Jeg tror ikke at jeg klarer å skrive mer om dette akkurat nå. Det føles godt og rart.

Alt det beste fra en målløs og lykkelig Inemor

Lørdag i heimen

For en fin dag! Nå snakker jeg ikke om været altså, men dagen. Siden høvdingen har reist på seminar (les: harrytur) til Sverige med jobben så har min venninne og hennes datter vært her hos oss.

GIRLPOWER!

Vi spiste sen og god frokost, etterfulgt av kaffekos og avislesing. Sara dro i bursdag til en klassekamerat, og vi andre 4 kledde på oss 3 lag med klær og gikk på tur. I kveld har vi gassa oss med brus, pizza og hvitløksbrød. Kan man ha det bedre?

Apropos høvdingen, så må jeg si at jeg var litt skeptisk til å være en hel helg alene... Ja jeg vet - patetisk... Siden det ikke er så ofte han er borte, og siden jeg ikke tror at jeg klarer meg alene så ble det altså sånn. Men jeg må jo si at det har gått veldig fint, vi har fått mat, vi har rene klær, vi har dusjet... hahaha! Snakk om å være avhengig av høvdingen sin! Jeg savner han masse, men unner han veldig denne turen. Han er en fantastisk mann på alle måter, det er ikke grenser for hans tålmodighet. (Med 3 jenter i hus må man vel utvikle en slags toleranse etterhvert eller hva? Jeg tenker bare på det å slippe til på badet... Gaahhh....) Da Elise var nyfødt var han helt uerstattelig, jeg hadde nok ikke overlevd uten han. Det var f.eks hans jobb å bade henne, da hadde de to kvalitetstid sammen, og jeg hadde "fri". Han stelte og kledde på henne hver morgen før han gikk, så jeg fikk ligge noen minutter ekstra. Som jeg har skrevet før fikk jeg svangerskapsdepresjon, og han var en enorm støtte. Det er han enda - bl.a. tar sin del av husarbeidet og VEL så det! *danse klin*

Herremin snakk om å være nostalgisk.... *fnis*

Her er vi i et lyst øyeblikk.

Det å skulle bli foreldre kom litt brått og overraskende på oss - det er vel flere som har opplevd.... Men den storyen tar jeg en annen dag.

I dag var det spådd jordens undergang, jeg følte meg egentlig dårlig forberedt men så langt har det gått fint. Stjal denne fra en av mine Facebook-venner:  " Verdens undergang er avlyst! Fiksa den med gaffatape, ei BH-spile, en boks leverpostei, ein skvett gjæra tran og ein defekt kantklyppar. -MacGyver-". Priceless. Dessuten skulle jordens undergang, ifølge mine barn, ikke gjelde for Bergensområdet, nordnorge, mormor og besten (altså Breim) og Sverige. Så vi er safe uansett.

Mine barn har begynt med et nytt spill på nett "moviestar planet" eller noe sånt. Det er på en måte en moderne barbiedukke-lek. De gjør forskjellige ting (spiller quizer f.eks) slik at de tjener penger. For "pengene" kan de kjøpe seg klær, møbler etc. Og så kan de ha KJÆRESTE! Det er kjempelett å få kjæreste - man trykker bare på en knapp og -vips- så har man en! Dette medfører masse diskusjoner, bl.a. hvem som har den fineste kjæresten (alle "figurene" i spillet er tegnet, man kan velge hår og ansiktsuttrykk, det har ikke noe med barnet som spiller å gjøre ellers). Men tenk da, bare trykke på en knapp så har man kjæreste... Muligens vi gir ungene litt feil oppfatning av livet ved å la dem spille?? Sara på 7 ble dumpet av sin, men like etterpå fikk hun en ny - lykken var stor... Ken loves Barbie.

Nei nå er det på tide å gi seg for i dag. Vi to voksne jentene skal skravle litt, spise alle de godissene som vi hadde gjemt i skapet, fnise høyt og ellers gjøre sånne ting som voksne jenter gjør.

Ha en fortsatt vidunderlig lørdagskveld, knuseklem fra Inemor.





Gressenke!

Jeg er gressenke i helga, og det er jammen lenge siden sist! Høvdingen er ikke akkurat konstant på reise ;) Nå sitter jeg her i nyvaska hus, jeg og jentene har laget pannekaker og skal bare kose oss.  Ute er det nesten høststemning, det blåser skikkelig og er grisekaldt. Da er det godt å være inne!

I dag har jeg fått gjort en del i huset, og det er deilig. Husarbeid er nok ikke min favorittsyssel, men gubban så deilig når man er ferdig! Støvsugd og vaska, vaska klær og rydda. *klapper meg selv på ryggen*

Det blir altså en rolig kveld i heimen - litt tv, snop og kanskje et glass vin?

Så må vi selvsagt høre litt på husets nye hit Lighter. Med musikkstil og lydnivået vi har i huset nå så lurer jeg på hvordan det skal bli når begge jentene blir tenåringer? For ikke å snakke om den omstendige jobben det er å finne riktige klær å ha på seg....! Det nytter ikke at mamma prøver å hjelpe til nei - men det er egentlig en diskusjon jeg har lagt helt flat. Så lenge klærne er hele og rene blander jeg meg stort sett ikke inn - det er noe som heter "pick your fights", og det er til tider nok å velge mellom ;)

Make up, f.eks. Skal en 10-åring få lov til å bruke mascara på skolen?
Skal en 10-åring få drikke Urge eller andre sånne koffein-drikker?
Skal 7-åringen legge seg før 10-åringen??
Og hvordan får man to sånne til å hjelpe til hjemme uten å måtte kjefte seg ihjel?
Skal 10-åringen få facebook fordi at "alle andre" har?

Av og til tenker jeg at barn skulle kommet med bruksanvisning.

Fjernkontrollen til TV'en skulle forresten også kommet med bruksanvisning. Jeg sliter skikkelig med å slå den på - først skal man trykke der, så her, så de to, så to ganger på den.... Kan det ikke bare være EN knapp som slår på, EN som skifter kanaler og EN som styrer lyd? Er vel evig nok det?? Jeg er glad for at jentene setter på TV til meg ellers hadde jeg blitt sittende som en idiot -_-

Jeg skal nå nyte min "gressenketilværelse" med en god kaffe forann TV'en som heldigvis står på.

Ha en fantastisk fredagskveld i hus og hytter - alt det beste fra Inemor.

Mission completed -

Her legger jeg inn resultatene fra denne siden.


********************************************************************************
23/05
Dette går nesten for lett! Da har jeg rocka i 15 minutter - kanskje litt i overkant mye i og med at det er lenge siden sist. Det gjør nemlig drittvondt i mageflesket!! Men man skal jo lide for skjønnheta og alt det der....

Bevismaterialene blir litt vage, jeg har ikke bilde av meg selv rocke....

Her står den i alle fall klar før bruk!

Ansiktet er behørlig renset og gitt en lett peeling. Nå sitter jeg med en maske som er for oss over 25... Den er eksfolierende, trekker ut overskuddsolje (som f.eks i T-sonen, der sliter jeg med fet hud) og gir fukt. Jeg lover, det kommer ikke noe bilde....! Straks skal masken av og jeg skal legge en dagkrem og fukt. Da blir jeg smooth som en baby!

Nå - kaffe!

Inemor

*******************************************************************************

22/05
Da har jeg og Sara vært på tur. Den ble ikke så lang som planlagt men bedre enn ingen tur! Ute blåser det ganske heftig, men temperaturen er fin - 16 grader. Det begynte å pøsregne og vi ble våte, derfor kapitulerte vi etter halv tid. (Litt dumt å ikke kle seg for regn, siden vi bor på Vestlandet....!)

Bevismateriale:

Smørblomst fotografert etter Sara's ønske

Ha en fortsatt deilig søndag!

Inemor

*******************************************************************************

21/05
Kanondeilig - da er dagens "gode ting" utført! Ikke bare har jeg vært på tur, men jeg lurte med meg Marina, Vårin og Elise!! Det var en fin tur i vind og blåst, ikke så veldig mye som minnet om at det snart er sommer - but who cares! It was nice, og jeg er et skritt nærmere bildet mitt!

Dokumentasjon

Og til slutt, to gode venner på tur

That's all for now - tudeluu

Inemor

******************************************************************************

Nå har jeg vært ute på tur! Høres sikkert patetisk ut for folk flest, men jeg er stolt. Jeg satte meg et mål, og klarte det.

Bevismateriale:

Fikk bare tatt ett bilde for telefonen ringte mens jeg var på tur.. En pratesyk mamma skal man ikke tulle med!

Bevismateriale 2

Nå sitter jeg og er kjempefornøyd, gafler i meg jordbær og drikker kaffe.

1 mål nådd, bare resten igjen :)

Inemor

En sånn dag

I går var en sånn dag. En sånn frynsete, grå i kantene, gi-meg-ro-i-sjela, nervene uttapå jakka, hvor-er-alle-sammen, -huff- dårlig samvittighet-dag. Dårlig samvittighet for at jeg ikke kommer meg på jobb. Dårlig samvittighet for at jeg ikke får gjort noe hjemme. Dårlig samvittighet for at jeg ikke kommer meg ut. Og sist men ikke minst, dårlig samvittighet for at jeg har dårlig samvittighet. Man blir ganske sliten av dette, det lover jeg...!

Det er de minste tingene som er verst å få gjort. De utsetter jeg hele dagen, til jeg bestemmer meg for å gjøre det i morgen. Så kommer i morgen og da er det på an igjen. Sånn holder jeg på, og det trigger da min dårlige samvittighet som igjen trigger følelsen av å være totalt udugelig som igjen -puste- trigger angsten...

Jeg bruker dagene mine til å utsette ting, ha dårlig samvittighet og til å være slem mot meg selv.

Jeg hadde aldri snakket til en venn som jeg snakker til meg selv. Så nå skal jeg prøve å snu trenden, tenke: dersom dette var en venn, Inemor, hva ville du da sagt eller gjort? Jeg vil altså, litt etter litt, plukke fra hverandre de negative påstandene og tankene jeg har om meg selv. I alle fall noen av de...

Så her er min plan:
Jeg skal hver dag finne på noe kjekt som jeg skal gjøre neste dag.
Noe som jeg liker å gjøre, og som jeg gleder meg over. Det skal også være ting som utfordrer angsten min - da slår jeg jo to fluer i en smekk! Jeg skal IKKE skulke unna det som er planlagt med mindre jeg er syk eller det skjer noe uforutsett - da skal det begrunnes!

Jeg skal belønne meg selv.
Jeg er så flink til å straffe meg selv, da må jeg også lære å belønne! Litt sånn som når hunden har lært å gi labb, skal også Inemor få go'bit ;)

Nå er jeg i gang. Jeg har det svart på hvitt, kanskje noen til og med leser hva jeg skriver slik at jeg faktisk har forpliktet meg til dette! Det føles bra!

Nå skal jeg belønne meg selv med en god kopp kaffe, jeg fortjener det etter å ha satt ord på hva jeg skal og hvor jeg vil!

Inemor

Mummys' day

I see your shining eyes

as you enter the room

With open arms you come

running towards me

I listen to your sweet voice

telling me funny stories

of what you did today

Your arms around my neck

Then suddenly you stop

With your face close to mine

you look into my eyes

"mummy, how was your day?"

So, then I realize

that all I did today

was to sit and wait for you

to share your little stories



Vel overstått feiring!

Ja, så var det over for i år. Vi har hatt regn (sånn som det kan regne bare på Sotra....), vind, sol, hagl - ja egentlig det meste utenom snø selvsagt. Ulltrøyene ble brukt, i tillegg til regnjakker og sjal. Vi klager egentlig ikke, dagen har vært veldig fin!

Vi fikk ikke gå så  langt med toget, for de hadde plutselig bestemt seg for å snu ruten. Siden vi bor rett ovenfor skolen bruker vi å "hoppe på" når toget kommer opp til oss meeeeeeeeeeen i siste liten ble det endring og toget gikk motsatt vei av det som er "normalt". Dermed fikk vi bare en liten sjarmøretappe på noen få hundre meter.

Opplegget på skolen var veldig bra, men jeg tror ikke det ble solgt så mye is akkurat... Etterpå var vi og koste oss med rømmegrøt, spekemat og en film sammen med gode venner. Kjempekoselig dag, og alle er slitne. (jentene sovnet som to lys - kanskje vi burde feire 17.mai hver dag??)

17.mai er en sånn dag som er ekstra tøff for meg, men med gode venner rundt meg klarer jeg å komme meg gjennom det meste. Jeg er veldig glad i mine venner, alle og enhver. *klemme på alle sammen*

Nå er det Frustrerte Fruer dere!

Poco Loco 2011!

Alt godt fra Inemor

Gratulerer med dagen

Jeg ønsker alle en fantastisk flott dag.

17.mai-klem fra Inemor.

Så har freden senket seg....

Her sitter vi altså, Inemor og høvdingen, med beina på bordet. Skjorter er strøket, bunader og dress gjort klar og de to små prinsessene sover. De er så spent og gleder seg til 17.mai - is, is, is, is! Den dagen da de kan spise så mye is de vil!

Jeg måtte jo ta en lite trip down memory lane...

Elise 17.mai 2006

Sara og mamma Inemor, 2006

Elise sidelengs... 2007

Sara også sidelengs (fikk ikke snudd bildene)

Elise og en klassevenninne, 2008

Lille Sara venter på tur, 2008

Elise, 2010

Sara og kompis Emil, 2010

Jeg kan ikke finne bilder fra 2009... Enten så hadde vi glemt kamera eller så glemte vi å feire 17.mai? Og før 2006 - hadde vi ikke digitalkamera kanskje? Jeg kan rett og slett ikke huske det... Må forskes på - senere i uka.

Ullundertrøyer ligger klar, i tilfelle det blir like kaldt i morgen som det bruker å være. I fjor var det ikke så kaldt, men jeg tenker med gru på de andre årene.... Brrrr! Forresten så er det slett ikke sikkert at jeg kommer til å bruke bunaden min for jeg har hatt besøk av et skaptroll som har krympet den litt! Jeg vil jo gjerne ha plass til litt kake, i det minste PUSTE. Jeg lar i alle fall være å spise potetgull i kveld, så er jeg kanskje bittelitt tynnere i morgen tidlig?

Jeg ønsker dere alle en fantastisk 17.mai, hipp hipp - hurra hurra hurra!

Inemor















Søndagsmodus

Dette har vært en særdeles lite produktiv dag. Vi var ute på rock'n'roll i går, og jeg kjenner godt at kroppen ikke er 20 lenger! ;) Men kjekt var det lell.

I morgen er det 16 mai, og jeg må stryke bunadskjorter og litt annet småplukk til 17.mai. Jeg har ikke prøvd min bunad enda så det kan jo bli spennende...... Jentene sine festdrakter kunne jeg heldigvis vaske på ullprogram, så de er klar. Mangler sko til Sara, det var ikke mulig å finne passende sko på Sartor så jeg håper vi finner noen som vi kan bruke i morgen! Jeg hadde egentlig planlagt å være ute i god tid i år, men den gang ei. Merkelig det der!
Ungene har fri i morgen for det er planleggingsdag på skolen, så vi skal kose oss her hjemme med forberedelser. 17 mai skal vi feire sammen med et vennepar og deres to gutter, det har vi gjort de siste -eh la meg tenke...- 6 årene tror jeg? Vi er "vertskap" annenhvert år, og denne gangen er det de som skal koke rømmegrøten :).

Nå er det ikke lenge til Farmenfinale, veldig spennende!! Heia Kim Andre (og Tommy, jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hvem jeg vil skal vinne....). 

Jeg er født i Vekten, og da er det vel ikke rart at jeg har litt problemer med å bestemme meg?

"Astrologisk Betydning Vekten:
Som en skålvekt veier den argumenter mot logikk og estetikk. Harmonisk, romantisk, rettferdig og observant, men også vansker med å bestemme seg, diskutering for diskusjonens egen skyld og nytelsesglad. Alle sider må være kjent og tatt med i beregningen før en avgjørelse kan finne sted. Planeter i vekten uttrykker seg harmonisk og sensuelt, men med en intellektuell natur. De er balanserte men ofte ubestemte."

Det stemmer jo veldig godt for meg - ikke bare det med å være ubestemmelig, men også de andre tingene som står der. Jeg syns det er veldig fasinerende med astrologi, men ikke på det planet at jeg leser horoskopet mitt hver dag. Jeg kan heller ikke si at jeg kan så mye om astrologi - men jeg skulle gjerne lært mer! Kanskje det skal bli mitt neste prosjekt? Jeg fant forresten et gratis kart, det er bare å legge inn fødselsdato, klokkeslett og fødested her

Alt godt fra en typisk vekt - ubestemte Inemor



Inemor's bekjennelse

Litt av det å ha en blogg er for meg å skrive om det som berører meg. Det skal også være en slags terapi for meg, på godt og vondt - uten at det skal bli en klagemur og sutreblogg.

Jeg velger altså å fortelle litt av min historie her - kanskje kan det bidra til å hjelpe noen?

"1 av 5 har til enhver tid en psykisk lidelse i Norge. På slutten av 2008 var psykiske lidelser årsak til nesten 20 prosent av alle sykemeldinger. Angst og depresjon står for brorparten av disse med nesten 10 prosent av alle sykemeldinger" (Hentet fra Rådet for psykisk helse sin hjemmeside).

Inemor er altså en av disse 5.

Jeg ble for alvor syk etter at vi fikk vårt første barn i 2001. Jeg kunne ikke forstå hva som var galt, og hvorfor jeg ikke kunne glede meg over at jeg endelig hadde blitt mamma. Heldigvis hadde jeg (og har fortsatt) en flink lege som fanget opp signalene veldig fort og jeg fikk god hjelp. Jeg kom meg etterhvert på beina igjen.

Så ble jeg igjen gravid i 2003, og fikk da fantastisk oppfølging gjennom svangerskapet og fødsel. Alt gikk helt flott, og jeg begynte på jobb etter endt permisjon. Da smalt det igjen - nok en gang kunne jeg ikke skjønne hva som var galt. I kaoset sa jeg opp jobben, fikk en ny jobb, og kræsj sa det. Jeg ble hentet av ambulanse på jobb, det var full fart og kaos i alle retninger. Gjett om jeg følte meg litt dum ;) Nok en gang fikk jeg god hjelp og etter en stund var jeg klar for ny dyst. Jeg fikk tilbake min opprinnelige jobb og sakte men sikkert var jeg god som ny.

Mye kan sies om NAV og helsevesenet i Norge, men jeg har stort sett hatt fine opplevelse i mine møter med disse. Jeg har fått hjelp og assistanse som har bidratt til at jeg har kommet meg tilbake i arbeid, som jo er det viktigste for oss alle.

I skrivende stund er jeg sykmeldt - takk og lov ikke så syk som jeg var ved de to nevnte episoder men nok til at jeg ikke fungerer som jeg skal i hverdagen. Jeg vet at jeg skal komme meg gjennom dette, men jeg trenger tid. Jeg er som katten - lander alltid på beina!

Fra Angstringens nettside:
"I utgangspunkt er angst et sunt signal. Det er når vi lar angsten overta kontrollen og styringen, at den blir et problem. Angst kan oppleves svært forskjellig og gir seg utslag i svært ulike symptomber - alt fra engstelse til panisk katastrofefølelse. skjelving, hjertebank, kaldsvette, hetetokter, svimmelhet, pustevansker, spiseproblemer og muskelspenninger er symptomer som følger med."

Så hva gjør jeg videre? Jeg jobber med mestring, som i seg selv til tider er en hel jobb. Jeg går på KiD-kurs, det kan du lese om her: http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=27698 (Jeg har enda ikke lært hvordan jeg kan legge linker på andre måter enn klipp og lim...).

Hva gjør man dersom man sliter psykisk, er nedfor, trist eller har angst? Mitt beste råd er SNAKK MED NOEN. Snakk med din livspartner, din beste venn, din mor, din lege - noen du stoler på. Svært få klarer å komme seg gjennom slike ting på egen hånd. Søk hjelp.

Vit at du ikke er alene - selv om du tror at du ikke vet om noen som har en psykisk sykdom så finnes de! Veldig ofte nærmere enn du tror... Jeg trodde at jeg var den eneste i verden som hadde det slik, og at jeg kom til å bli gal. Eller dø. Men jeg vet bedre nå, og det er en stor trygghet!

Innse at du faktisk er syk - selv om det ikke vises utenpå. Kjenn dine begrensninger, og ta hensyn til disse. Det er slik man blir frisk igjen. Ikke tro at du kan være supermenneske... Sett deg mål, realistiske mål!

Det høres så lett ut, jeg vet det. Det er ikke lett, men ta ett steg om gangen. Man kommer helskinnet gjennom det meste - en lærdom rikere.

Jeg velger å stoppe nå, jeg kunne nok ha skrevet om dette temaet i timesvis. Det er slett ikke umulig at jeg kommer til å blogge om det igjen, men det er nok for nå.

"we don't see things as they are - we see them as we are"

Inemor

Blogg nede

Blogger har vært nede i hele dag, og jeg som har vært i skrivemodus... Typisk! Innlegget jeg skreiv i går er borte også, men det ser ut som de skal klare å "restore" alt som er borte.

Fredag og nattåpent på Sartor - juhuuuuuuu. Jeg er ikke den største shopperen akkurat, men vi må nok ha en liten tur opp for å se om det er noe spennende på gang. Erik og Kriss ( Etter regnet synger fuglene ) skal ha konsert kl 20:00 og jeg har to unge damer her som er skikkelig gira på å få det med seg....

Så da, avgårde med oss!

Inemor

(Der er alt tilbake til normalen, og siste innleggene er kommet med :) )

Historien bak Inemor

Ikke livshistorien min altså, men historien bak navnet "Inemor".

Kallenavnet har jeg hatt med meg siden midten av '90 tallet, og det var min kjære venninne Anne (Annemor) som ga meg det navnet. Hver gang jeg skriver eller bruker det får jeg den gode følelsen som jeg hadde når vi var sammen, og jeg kan høre stemmen hennes si "Inemor" :) Vi var litt Pompel og Pilt, og hadde veldig mye moro sammen. Gode minner.

Nå bor vi langt fra hverandre, men takket være facebook og MSN holder vi kontakten.

Er det ikke rart hvordan mennesker passerer gjennom livet, men noen blir boende i hjertene våre?

Velkommen til Inemor's blogg

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage en blogg, men har nok ment at jeg ikke har så mye spennende å komme med. Jeg er en ganske vanlig jente/kvinne, som bor i et ganske vanlig hus, lever et ganske vanlig liv - ja, du skjønner tegningen.

Da jeg var yngre var jeg veldig glad i  å skrive, og hadde nok en liten tanke om å bli forfatter. Helt til den dagen jeg skreiv en stiloppgave for en klassekamerat, og han fikk 5 på sin (min) oppgave og jeg fikk 3 på min...! (Jeg vet ikke helt hvordan karaktersystemet er per i dag, men i hine harde år var 6 best og 1 dårligst).

Litt om meg - jeg er '71 modell, gift og har 2 skjønne jenter. Jeg bor i en liten bygd på en øy vest for Bergen, og trives veldig godt her. Jeg har flyttet en del i livet mitt, fra Tromsø til Båtsfjord via Verdal til Breim etterfulgt av et år i England (en viktig tid i livet mitt), tok bussen til Trondheim og ble der i 7 år, pakket sammen og reiste til Sandnes og har nå altså landet på Sotra. Ikke rart jeg har endt opp i reiselivsbransjen, hva?

Dette kommer definitivt ikke til å bli en "rosablogg". Heller ikke en interiørblogg - det overlater jeg til de som kan sånt. Det blir ikke en strikkeblogg, hekleblogg, makrameblogg, kjæledyrblogg, fuglekikkerblogg eller gode-råd-for-husmødreblogg. Det er jo ikke sikkert jeg får lesere - så det blir mer en "Inemor's blogg" og mine betraktninger av livet, tanker (hvis det dukker opp noen tanker altså). Tja, skal jeg kalle det min dagbok? Jeg må jo finne ut hvordan dette virker, og det er sikkert ikke gjort i en håndvending....

Det var alt for nå - vi blogges :)