Jabbadabbadooooooooo!

Endelig har dagen kommet!

Høvdingen fikk brev fra fylkeslegen med vedtak om at han skal få sertifikatet tilbake! Dvs han har fått dispensasjon fra dags dato og til septemer 2011 (Da er det 1 år siden han ble fratatt lappen). Han må møte til kontroll "så ofte legen finner det påkrevd" - ikke at vi helt vet hva det betyr. Enda. Men det finner vi ut!

Det er sånt vi kaller GOD nyhet! En GLAD nyhet *smile bredt*



Det har vært litt slitsomt å ha en mann uten sertifikat når:
* Jeg ikke er veldig glad i å kjøre bil (har Sotra-lappen, som ufrivillig har blitt utvida de siste 8 mnd)
* Vi har vært to om å dele kjøring av unger hit og dit
* Jeg har plutselig vært ansvarlig for at bilen har diesel, service, få fikset hvis noe ble ødelagt - ja, alt med bilen.

Inmor på verksted
"Den ene dingsen i døra virker ikke" Svar: Hevede øyebryn
"Jeg skulle ha skiftet noen pærer men det er et sånn plastlokk oppå motoren. Hvordan skal jeg ta den vekk?"
Svar: "Sukk... Kvinnfølk!"  Her var jeg forøvrig svært engasjert, og ville gjere lære hvordan jeg skulle få lokket av og på. Jeg skjønte fort at det var ikke mekanikerens tanke. Han tenkte nok "har hun ikke en gubbe som kan hjelp henne." Så da holdt jeg passelig avstand.
"Den viske-armen på vindusviskeren datt av den andre som den er festet til og jeg får den ikke på" Jeg måtte vise hva jeg hadde prøvd og fikk følgende slående svar "Da e'kje nåke rart for du prøva feil ende"......

Som jeg har nevnt tidligere er det god service og tålmodighet på verkstedet, men jeg skjønner svært godt at de kan bli litt "fedd up" av uforståelig fagprat...

Men nu blir alt så meget bedre!

Jeg frykter jo litt at høvdingen har lært noe av dette. At det er lettere å sende sin blonde kone opp for å fikse sånne småting, enn å komme som mann og ikke helt ha kontroll på det som skal gjøres? NÆÆÆÆ det skjer nok ikke!??!

Jeg har lært mye av å "måtte" kjøre bil:

Jeg er blitt flinkere å rygge enn jeg var før.

Jeg er mye flinkere å parkere men er ikke helt på lukepareringsnivå enda.

Jeg har fått troen på at jeg er en god sjåfør tilbake.

Og dessuten - det er sjåføren som bestemmer musikk, bonus!

Dessuten er det jeg som bestemmer at vi skal stoppe når jeg vil ta en sigg - hadde ikke så mye jeg skulle sagt der før. (Når vi er på lengre turer, jeg trenger ikke røykepause de 2 km fra oss til Sartor altså).

Tenk om man kunne få 1 sånn god nyhet hver dag!

Det hadde overskygget alle dårlige eller mindre gode.

Inemor