Jeg har hatt en fantastisk opplevelse i dag. En opplevelse som lokket frem gamle minner fra min barndom, og som satte igang mange følelser i meg. Jeg vet ikke om jeg klarer å beskrive det som har hendt, men jeg skal i alle fall skrive litt om det. For min egen del, for å kunne lese det igjen senere.
Jeg bodde i Båtsfjord de første årene av mitt liv. Båtsfjord er et fiskevær i Øst Finnmark. Vi flyttet dit når jeg var ca 1 år, og bodde der til jeg var rundt 10-11.
Det skjedde mange ting i livet mitt den tiden, noe husker jeg men mye er borte. Jeg husker vinter og masse snø. Jeg husker at vi hadde akvarium og hund. Jeg husker at av og til var det så dårlig vær at vi ble hentet med snøscooter på skolen og kjørt hjem. Jeg husker at jeg ble bitt av naboens hund. Jeg gikk i en ganske liten klasse, tror ikke vi var flere enn 10 stk. En dag var det mange som var syke, og vi fikk da være med lærerinnen vår hjem til henne for å se på nyfødte kattunger. Jeg husker og at jeg hadde en grønn sykkel med marihøner på. Det var en sånn, faktisk:
På grunn av sykdom i familien min bodde jeg en stund i fosterhjem. Jeg klarer ikke helt å huske hvor lenge jeg var der, men det var i alle fall 1/2 år. De var fantastiske mennesker, som tok vare på meg som jeg var deres egen. De hadde to barn, så jeg fikk "storesøster" og "storebror". Jeg har mange fine minner fra den tiden.
"Storesøster" (W) skulle etterhvert følge meg fra Båtsfjord til Sandane. En lang reise, jeg kan ikke huske noe særlig fra den men regner med at det tok en hel dag og vel så det... Hun var der sammen med oss en stund før hun reiste hjem igjen.
Siden det har jeg ikke sett de, heller ikke snakket med de - før i dag. Fredag fant jeg nemlig W på Facebook, sendte en melding til henne og så var det gjort. Jeg har snakket med både henne og hennes foreldre, fantastisk etter nesten 30 år! Jeg har tenkt masse på de, og lurt på hvordan de hadde det. Nå har jeg de tilbake i livet mitt, det er nesten ikke til å tro.
Det er ikke ofte jeg blir målløs, men det ble jeg når de ringte. Man har jo en del å snakke om etter 30 år - men hvor skal man begynne? Vi snakket litt om den tiden vi hadde sammen. Jeg har mange spørsmål, mye jeg lurer på fra den tiden - men nå har jeg fått de tilbake så jeg skal nok få svar på det meste.
Jeg tror ikke at jeg klarer å skrive mer om dette akkurat nå. Det føles godt og rart.
Jeg bodde i Båtsfjord de første årene av mitt liv. Båtsfjord er et fiskevær i Øst Finnmark. Vi flyttet dit når jeg var ca 1 år, og bodde der til jeg var rundt 10-11.
Det skjedde mange ting i livet mitt den tiden, noe husker jeg men mye er borte. Jeg husker vinter og masse snø. Jeg husker at vi hadde akvarium og hund. Jeg husker at av og til var det så dårlig vær at vi ble hentet med snøscooter på skolen og kjørt hjem. Jeg husker at jeg ble bitt av naboens hund. Jeg gikk i en ganske liten klasse, tror ikke vi var flere enn 10 stk. En dag var det mange som var syke, og vi fikk da være med lærerinnen vår hjem til henne for å se på nyfødte kattunger. Jeg husker og at jeg hadde en grønn sykkel med marihøner på. Det var en sånn, faktisk:
På grunn av sykdom i familien min bodde jeg en stund i fosterhjem. Jeg klarer ikke helt å huske hvor lenge jeg var der, men det var i alle fall 1/2 år. De var fantastiske mennesker, som tok vare på meg som jeg var deres egen. De hadde to barn, så jeg fikk "storesøster" og "storebror". Jeg har mange fine minner fra den tiden.
"Storesøster" (W) skulle etterhvert følge meg fra Båtsfjord til Sandane. En lang reise, jeg kan ikke huske noe særlig fra den men regner med at det tok en hel dag og vel så det... Hun var der sammen med oss en stund før hun reiste hjem igjen.
Siden det har jeg ikke sett de, heller ikke snakket med de - før i dag. Fredag fant jeg nemlig W på Facebook, sendte en melding til henne og så var det gjort. Jeg har snakket med både henne og hennes foreldre, fantastisk etter nesten 30 år! Jeg har tenkt masse på de, og lurt på hvordan de hadde det. Nå har jeg de tilbake i livet mitt, det er nesten ikke til å tro.
Det er ikke ofte jeg blir målløs, men det ble jeg når de ringte. Man har jo en del å snakke om etter 30 år - men hvor skal man begynne? Vi snakket litt om den tiden vi hadde sammen. Jeg har mange spørsmål, mye jeg lurer på fra den tiden - men nå har jeg fått de tilbake så jeg skal nok få svar på det meste.
Jeg tror ikke at jeg klarer å skrive mer om dette akkurat nå. Det føles godt og rart.
Alt det beste fra en målløs og lykkelig Inemor
Så utrolig fantastisk :-) * snufs*
SvarSlettKlem W
Ja det var en spesiell opplevelse. :)
SvarSlett